Fokus på det ukjente

Har du noen gang opplevd det å våkne uten å være i stand til å bevege på deg? Selv om du kan se deg rundt så er det nytteløst å forsøke å røre seg, i et forsøk på å rope på hjelp oppdager du også at du ikke er i stand til å få frem en eneste lyd, du er livredd for at nå skal du dø og det går et par minutter før du kjenner en følelse av å sakte kjenne kroppen "falle" på plass, fra hode og ned til tærene før du kan røre deg som vanlig og oppdager at du fortsatt lever og kan røre deg igjen? - Da er du ikke alene! Faktisk så vil nesten alle på et eller annet tidspunkt i livet oppleve èn eller flere søvnparlayser.

Selv om overstående eksempler godt forklarer en enkel søvnparalyse, så finnes det mange elementer som kan bidra til svært virkelighetsnære eller traumatiske opplevelser.

Intensitet
Intensiteten varierer fra lett søvnparalyse, som i hovedsak består av opplevelsebildet i starten av denne artikkelen. Det er imidlertid mange typiske opplevelses-bilder som ser ut til å være gjengangere når det kommer til søvnparalyse. Dette består i verste fall av sterke visuelle og audiovisuelle hallusinasjoner, fornemmelse av berørning og ofte dramatiske opplevelsesilder som oppleves svært traumatiske.

Varighet
En søvnparalyse kan vare alt fra et par sekunder, til flere minutter. Ca 3 minutter er ganske vanlig. Dette avhenger av:

• Hvordan hjernen stimuleres til å oppheve paralysen eller ikke.
• I hvilket stadie av søvnparalysen man "våkner". 

Old hag
En av de hyppigste elementene som oppleves er følelsen av å bli presset ned i sengen, i andre tilfeller kan denne opplevelsen understøttes med visuelle hallusinasjoner av å se en skapning sitte på brystet eller magen. Dette omtales ofte som "Old-Hag syndrome".

Hag (eller old hag) er det mest omtalte kjente elementet i søvnparalysen. Begrepet ”hag” fremkommer som en forkortelse fra det gammelengelske ordet ”hægtasse” som betyr heks. Begrepet er ofte benyttet innen folklore og kjente litterære utgivelser så som i Hansel and Gretel (Hans og grete). Opplevelsen i seg selv omtales ofte som “Old-Hag Syndrome” og definerer opplevelsen av å oppleve at “noe” sitter på brystet, enten understøttet av visuelle figurer eller ikke.
 

Heny Fusel - The Nightmare

Typiske emosjonelle, visuelle eller audiovisuelle elementer
Et skremmende, men viktig element med søvnparalyser er de sterke likhetstrekkene og ikke minst gjengangerne av oppleveleses-elementer som virker å være universale.

Meget vanlige elementer (SP I)

• En følelse av å bli presset ned i sengen.
• Føler at kroppen vibrerer.
• En følelse av å skulle dø. 
• Hører lyder (vibrerende, mekaniske eller andre uvanlige lyder). 
• Føler at man skal dette ut av sengen.
• Ser ingen skapninger eller visuelle elementer.
• En følelse av bli utsatt for en truende handling.
• Føler at noe sitter på brystet/magen. 

Vanlige elementer (SP II)

• Ser en skapning som sitter på brystet/magen.
• Hører en brølende lyd.
• Hører klare stemmer som snakker.
• Ser andre skapninger i rommet.
• En følelse av at synet forflytter/beveger seg uten at man flytter på seg. 

Skjelne elementer (SP III)  

• Ser seg selv ligge i sengen fra en annen vinkel (eksempelvis taket).
• Ser et skarpt lys.
• Ser en ring av lys rundt seg.

Listen viser resultatet av en spørreundersøkelse utført i 2010 hvor 50 personer underlagt sterke krav til pålitelighet, manglende kunnskap om søvnparalyse og gjentatte faste lidelser var et hovedkrav. Alle listede punkter er minimum listet av tre personer samt utdypet i fritekst for å forsikre at ikke missforståelser kommer med samt for å forsikre pålitelige besvarelser. 

Som man kan se er det mange "utrolige" elementer og det foreligger nære paralleller til OBE (Out of Body experience). Det er i hovedsak elementene innenfor elementnivå 2 og 3 som på mange måter er svakest forklart innenfor vitenskapen, og som fra mange hold gjør det hele til en paranormal opplevelse til tross for at de grunnleggende elementene er anerkjent på medisinsk nivå. 

Hyppighet
Hyppigheten (hvor ofte den oppstår) er sterkt varierende, for de aller fleste kan man oppleve èn eller flere søvnparalyser med flere års mellomrom. I verste fall oppleves søvnparalysen ofte, i ekstreme tilfeller flere ganger pr natt, flere ganger i uken også videre. Felles for mange av de er at det fremkommer i spesielle perioder av livet, ved en spesiell aktivitet etc.

Risikogruppe
Risikogruppen (de som med forhøyet sannsynlighet kan leve med økt hyppighet) er:

• Personer som lever med mye stress.
• Personer som har vanskelig for å slappe av eller sovne.
• Personer som mangler fast døgnrytme med anbefalt søvnmengde (minst 8 timer sammenhengende).
• Personer som inntar koffein eller alkoholholdige drikker kort tid før søvn.
• Personer som lider av narkolepsi, nedsatt energi eller sovesyke.
• Personer som ligger ubehagelig.
• Personer som tar små-dupper på dagtid eller sover korte perioder av gangen.  

Hensikt
Da kan man jo nå spørre seg selv, hva skyldes søvnparalyse? Hva er egentlig hensikten med den?

For å forstå dette i detalj så er det viktig å forstå hvordan søvnen påvirker kroppen, og især det søvnstadiet som kalles REM (Rapid Eye Movement) vil være av stor interesse. Det er i dette stadiet hvor drømmer fremkommer som mest virkelige, hjerneaktiviteten er rask og aktivt og på mange måter kan vi si at vi er "søvnvåkne". På dette stadiet oppleves som nevnt drømmene som mest intense og virkelige. Nå jobber mye av vår delvise bevissthet med aktivt med å følge drømmen, det eneste som forhindrer oss i å oppleve drømmen i nær virkelighet er mangelen på fullverdig logisk forståelse, dette fører til at vi på mange måter finner det meste vi opplever i drømmene som logisk forståelig, til tross for at det virker helt vann-vid når vi tenker over det etter å ha våknet.

Når denne logiske forståelsen igangsettes under en drøm blir denne drømmen en bevist drøm (Lucid Dreaming).

Grunnen til at dette er så relevant, er grunnet at det er viktig å forstå kroppens nære tilhørighet med det sovende og det drømmende mennesket. Når kroppen entrer REM søvnstadiet så blir kroppen paralysert (derfra søvnparalyse). Hensikten med dette er som en forsvarsmekanisme å forhindre den sovende kroppen til å respondere til bevegelser under drømming. Dersom kroppen ikke hadde vært paralysert under søvnens primære stadie, så ville man kunne skadet seg selv, andre eller gjenstander som følge av motoriske bevegelser.

Mekanikk
Hvorfor man plutselig blir mentalt våken samtidig som at kroppen fortsatt er paralysert er usikkert og det foreligger ingen gode vitenskapelige forklaringer utenom mulige teorier. Det man imidlertid vet, er at det finnes to forskjellige entringspunkter, den ene er den som på forsknings nivå omtales som hypnagogisk søvnparalyse også som indusert søvnparalyse som oppstår før REM stadiet er iverksatt.

Den andre formen for søvnparalyse oppstår i motsatt fall (ved utgangen av REM stadiet) og kalles en hypnapompisk søvnparalyse.

Hva er hensikten med indusert søvnparalyse? 
Indusert søvnparalyse kan skyldes enten frivillig eller ufrivillig aktivering, i begge tilfeller vil man havne i en søvnparalyse enten uten brutt bevissthet, eller enkelte ganger (ved ufrivillig indusert søvnparalyse) våkne rett etter at man sovnet enten rett før eller under paralyseringen av kroppen.

Frivillig søvnparalyse vil for mange høres totalt meningsløst ut, men mange benytter søvnparalyser som "exit methods" for å oppnå andre fenomener. Man benytter da spesielle teknikker for å iverksette paralyse til tross for at man er/forblir bevist over hva som skjer. 

Risiko
Hverken hypnagogisk eller hypnapompisk søvnparalyse er vitenskapelig kjent som farlige og det er ingen helsemessig grunn til å frykte en slik opplevelse, men det vil utvilsomt fremstå som skremmende for mange og det er viktig å forsøke å ta det med ro, pust dypt og rolig.

Utviklingsrisiko
Med fokus på langsiktig eksponering for søvnparalyser, især om opplevelsesbildet oppleves som tungt og hyppig er det for mange vanskelig eller tilnærmet umulig å unngå det som en traumatiske opplevelse. Dette kan bidra til utvikling av søvnangst (frykt for å sove) noe som igjen kan bidra til økt risikofaktor innenfor flere felter:

• Frykt for å sovne fører til spenninger og urolighet før og under optimal søvnperiode.
• Nedsatt søvnperiode som følge av at det tar tid før vedkommende sovner.
• Avbrutt søvn som i stor grad kan bidra til flere søvnparalyser i løpet av søvnperioden. 
• Nedsatt livskvalitet og sterk risiko for stress ellers på døgnet. 
• Overstående kan føre til behov for ekstra søvn på dagtid.  

Parallelt eller uavhengig av overstående kan andre fobier eller angstreaksjoner så som dødsangst utvikles, hvilket i sin omgang igjen vil kunne forværre situasjonen tilsvarende eller forsterke hverandre.

Utviklede fobier eller angstreaksjoner vil altså være sterkt forsterkende som risikoelementer. 

Hvordan reagere på en søvnparalyse
Den viktigste faktoren er udiskutabelt det å vite hva en søvnparalyse er, hva man kan forvente og ikke minst det å vite at søvnparalyse ikke er farlig. Selv om det kan være vanskelig, så er det aller viktigste å ta det med ro, pust dypt og meget rolig.

Det å puste dypt og rolig er en "snarvei" ut av søvnparalysen, kort og godt på grunn av at hjernen overvåker de kroppslige og vitale forutsetningene for at en søvnparalyse kan være tilstede.

Søvnparalysen er der som tidligere nevnt for å unngå at motoriske signaler fra den drømmende personen skal utføres i gjeldende muskelgrupper. Dette fører til at søvnparalysen i liten grad vil la seg påvirke av forsøk på motorisk bevegelse (slik som å forsøke å "rive" seg løs fra paralysen).

Derimot forventer hjernen at respirasjonen skal kontrolleres av hjernen selv, og dersom disse variablene endres så vil søvnparalysen bli brutt vesentlig raskere som følger av et av hjernens selvforsvarsmekanismer.

Forsøk dersom du klarer det, å "nyte" fenomenet, forsøk å være positiv og lær å ikke frykte det, slik blir det ikke bare lettere å leve med det, men det gjør fenomenet til noe interessant.

Basert på hyppighet, intensitet og grad av innlevelse så er det svært individuelt hvor "lett" denne oppskriften er å følge, men mange opplever det som lettere å slappe av etter å ha oplevd det et par ganger, når de har fått "bevist" at det ikke er annet en ubehagelig, og ikke farlig.

Dersom du føler søvnparalysen medfører større plager og at du er overbevist over at du ikke klarer å snu opplevelsen til noe positivt, forsøk å følge understående liste. Dersom det mot all formodning ikke skulle ha noen effekt eller bli for ubehagelig, oppsøk lege for konsultasjon.

Søvnparalyse er hverken flaut, spesielt eller ukjent.

Hvordan unngå søvnparalyser
Kort fortalt handler det om å unngå søvnparalyser om å unngå rissikofaktorer som beskrevet tidligere.

• Unngå stress i hverdagen og især på kveldstid. Ta deg tid til å roe ned, unngå negative tanker utover kvelden.
• Få tilstrekkelig med søvn, sov minst 8 timer sammenhengende. Forsøk å sove ved tilnærmet samme tidspunkt hver kveld.
• Unngå å drikke koffeinholdige eller alkoholholdige drikke en periode før leggetid. Optimalt 5 timer før leggetid.
• Sørg for å ligge behagelig.
• Unngå smådupper på dagtid.
• Unngå å ligge eller sitte lenge stille samtidig som at man tenker (unngår å sovne når man ikke beveger seg). 
• I høyst alvorlige tilfeller kan medisinering benyttes selv om det bør unngås så langt det lar seg gjøre. Beroliggende medisiner kan benyttes til innsovning, eventuelt kan antidepressiva benyttes men i hovedsak ved utviklet alvorlig søvnfobi. Det er ikke vanlig å benytte slik medisinering i Norge.