Fokus på det ukjente

Pavor Norcurnus er en parasomni hvor den sovende tilsynelatende bråvåkner og kan enten:

• Sitte stille i sengen i en bestemt retning uten å bevege seg stort.
• Slå rundt seg og oppføre seg som at personen utsettes for en sterkt traumatisk situasjon.
• Personen kan skrike ut i sterke redselsskrik.
• Personen kan reise seg.
• Personen kan forsøke å flykte.
• Svetting.
• Økt hjertefrekvens.
• En blanding av de overstående.

Vedkommende vil ikke reagere om han eller hun blir snakket til og heller ikke reagere på annen stimuli.

Parasomni er en gruppe alvorlige søvnforstyrrelser som oppstår i bestemte deler av søvnsyklusen. Gruppen omhandler flere alvorlige søvnforstyrrelser og lidelser som innebærer aktivering av det autonome nervesystemet (at personen kan bevege seg) så som somnabulisme (søvngjengeri) og bruksisme (gissing med tenner).

Anfallet varer mellom 5 til 30 minutter i alvorlige tilfeller og vedkommende vil da sovne igjen. Vedkommende vil i de fleste tilfeller ikke huske opplevelsen når han/hun våkner.

Anfallene oppstår på tilnærmet samme tidspunkt dersom de er gjenntagende.

Fenomenet omtales ofte som natteskrekk, natteterror og feilaktig som søvnangst. Fenomenet må ikke forveksles med mareritt.


Forekomst
Fenomenet forekommer i alle aldre men er mest vanlig hos barn. Det antass at rundt 15% av alle barn mellom spedbarnsalder og ca 12 år opplever natteterror enten èn eller flere ganger.

Hos voksne oppstår fenomenet gjerne i 20 - 30 årene, da gjerne kronisk.

Lidelsen avtar normalt med tiden og vil under normale omstendiger ikke påvirke livsstandard eller søvnkvalitet i nevneverdig grad.

Pavor Nocturnus er antatt å oppstå oftere om:

• vedkommende er overtrøtt.
• vedkommende lider av narkolepsi.
• vedkommende lider av forstoppelse.
• vedkommende lider av sterkt stress.
• vedkommende er syk og/eller har feber.

Fenomenet oppstår som oftest under den første tredjedelen av søvnperioden (rundt klokken et-to om natten).

AmnesiI de fleste tilfeller oppstår fullt eller delvis anterograd amnesi og vedkommende vil ikke huske eller ha inntrykk forbundet med det som skjedde når vedkommende våknet.


Hvordan forholde seg under anfall

• forsøke å kjempe seg løs og/eller angripe.
• våkne og fortsette å kjempe i ren redsel.
• huske opplevelsen i ettertid og ofte skape alvorlig redsel rundt det som hendte.

Vedkommende vil ha problemer med å forklare hva som har hendt etter å ha våknet. Konfronter ikke vedkommende med opplevelsen mer en nødvendig. Dette kan føre til frykt for å sove.


Hva kan gjøres for å unngå anfall

• Få en fast soverytme hvor vedkommende ikke er overtrøtt.
• Unngå faktorer som nedsetter evnen til effektiv innsovning (lys av, støy i form av lyd etc.)
• Vekk vedkommende ca 20 minutter før vedkommende normalt har et anfall og la vedkommende sovne etter ca 20 minutter.
• Medisinering i kan skje i alvorlige tilfeller men er ikke anbefalt til behandling. Spessielt hos barn er Pavor nocturnus en lidelse som normalt avtar med tiden, oppfølgelse og omsorg er spessielt i slike tilfeller ofte eneste behandlinge som er nødvendig.