Fokus på det ukjente

Har du noen gang under innsovning bråvåknet med et sterkt nykk som om at du skulle skvettet? Mange og ofte opplever gjerne en følelse av å falle utfor et stup og drar ofte paralleller med å oppleve det hele som et kort mareritt. Dette fenomenet beskrives innenfor nevrologien som Hypniske myoklonier (innsovende rykninger i muskelgrupper) eller ofte omtalt som Hypnagogiske myoklonier da dette gjerne beskriver fenomenet mer isolert, på engelsk "Hypnagogic myoclonic twitch" ofte forkortet til "Hypnic Jerk".

Myoclonia/myokloni beskriver en gruppe korte spasmelignende rykninger i isolerte muskelgrupper, eksmpelvis hikke og kan nærmere beskrives som myokymi for ufarlige kortvarige rykninger i avgrensede muskelgrupper (så som leamus).

Fenomenet er antatt å ha nære forbindelser med søvnparalyse (da forhåndsvis hypnagogisk søvnparalyse) grunnet opplevelsestidspunktet og at risikogruppen for økt hyppighet for å oppleve hypniske myoklonier er så nærliggende som hypnagogisk søvnparalyse. Mangel på fast døgnrytme, mangel på søvn, stress, epilepsi, ukomfortabel sovestilling og større inntak av koffein eller alkohol, og da især i en slik grad at de bidrar til å moderere naturlig søvndøshet.

Tilhørlighet til søvnparalyse
Det spekuleres i om hypniske myoklonier oppstår på samme måte som en bevist søvnparalyse, med unntak i at kroppen (i motsetning til bevist søvnparalyse) blir deparalysert på lik linje med plutselig bråvåkning under innsovning.

Hypoteser og teori
Det foreligger flere hypoteser om hvordan og/eller hvorfor fenomenet oppstår, hypoteser, fordi at det foreligger for liten viten eller kjente vitenskapelige holdepunkter for at de bør omtales som teorier. De sterkeste hypotesene omhandler:

1. Hallusinogene påvirkninger som på lik linje med et mareritt vil kunne føre til en brå oppvåkning (deriblant er det sterkt hallusinogenet tryptraminet N-dimethyltraptamin (ofte forkortet til DMT) som ofte danner grunnlag for diskusjon innenfor mange fenomener når det kommer til søvnfenomener. DMT fremkommer naturlig i metabolismen under søvn.

2. Fenomenet oppstår før iverksettelse av REM stadiet. Selv om REM stadiet er det av stadiet av søvnsyklusen som er best kjent for livlige og virkelighetsnære drømmer, så forekommer også drømmer utenom REM stadiet.

3. Nevrologisk monitorering som misstolker den iverksettende søvnparalysen som et fall og at hjernen "slår alarm" for å instinktivt reagere på den farlige situasjonen.

4. Nevrologisk monitorering som på lik linje med overstående reagerer på den moderert respirasjon og kardiologiske variabler (så som endret pustefrekvens og hjerterytme).

Stimuli under drømming
Man vet med sikkerhet at begrenset ekstern eller kroppslig stimuli integreres eller tilpasses drømmebildet. Eksempelvis vil lyder hos den drømmende personen ofte danne "naturlige" elementer i drømmen, eksempelvis vil også vital påvirkning så som begrenset kvelingsfølelse kunne gi en kvelingsopplevelse i drømmen. På lik linje vil hjernen kunne simulere eller i verste fall vekke personen ved alvorlige "feil" med søvnprosedyren.

Det å endre respirasjon er den raskeste kjente måten å komme seg ut av en søvnparalyse. Den paralyserte kroppen forventer kroppslige bevegelser og vil derfor i liten grad påvirkes av dette. Derimot blå endret respirasjon er uventet og vil bli oppfattet som en farlig situasjon som da vil oppheve søvnparalysen og om personen hadde drømt vekket vedkommende. 

Hyppighet 
Fenomenet kan oppleves som ubehagelig og forekomme sterkt individuelt i hyppighet; selv om noen opplever det en sjelden gang iblant, så er det også mange som tidvis opplever fenomenet flere ganger i uken, gjerne hver natt og i verste fall flere ganger i døgnet. Hyppighet reguleres ofte av elementer beskrevet som risikogruppe tidligere i artikkelen.

Hvordan unngå fenomenet 
For å motvirke fenomenet gjelder det altså i hovedsak om å unngå risikofaktorene:

• Få en fast døgnrytme med tilstrekkelig søvn sammenhengende (8 timer optimalt).
• Unngå stress og negative tanker før du legger deg.
• Ligg komfortabelt og i vannrette liggestillinger.
• Unngå å drikke koffein eller alkoholholdige drikker 5 timer før snittlig innsovningstidspunkt.
• Unngå smådupper midt på dagen. 

I ekstreme tilfeller blir det benyttet beroligende medisiner, det har også blitt benyttet antidepressiva men da i hovedsak ved utviklet søvnfobi. Medisinering bør imidlertid unngås så langt det er mulig. Det er forøvrig vanligere med medisinering utenfor Norge.

Er det farlig?
Det foreligger ingen indikasjoner for at Hypniske myoklonier er farlige, og det er derfor ingen grunn til å frykte opplevelsen.