Fokus på det ukjente

Nær-Døden Opplevelser (NDO) eller bedre kjent som "Near-Death Experiences" (NDE) er trolig et av de mest uforklarlige fenomenene hvor det foreligger minimalt med vitenskapelig forståelse og holdepunkter. Dog er det viktig først som sist å få klarhet i en Nær-Døden Opplevelse ofte feiltolkes som det å ha opplevd å nesten dø. Det er ironisk nok ikke dette alene som danner begrepet "Nær-døden Opplevelser", men en kombinasjon av å oppleve uforklarlige fenomener forbundet til en slik situasjon.

Ekesmpelvis hevder mange som har opplevd å sveve mellom liv og død at de var tilstede og kunne observere det som foregikk rundt de. Andre opplever gjerne fenomener som å reise igjennom en tunell av bilder og minner av det de har opplevd, gjerne av høy personlig verdi.


Nær-Døden opplevlser åpner for heftig debatt og uenighet innenfor det psykologiske og medisinske fagfeltet, det har imidlertid især de siste årene vært en enorm interesse for forskning rundt fenomenet hvor disiplinen er sterkt spredt. Den medisinske konsernativt disiplinerte siden heller mot at det hele skapes av hallusinasjoner samtidig som at an annen mer åpen gruppe stiller seg mer åpne til at det ikke er alt som kan forklares og at man stiller seg mer positive til at det er verdt å gå fenomenet i sømmene.


Det foreligger mange teorier og hypoteser innenfor de forskjellige disiplinene, felles for de fleste er at de i stor grad mangler vitenskapelige holdepunkter. Det man vet er at det raporteres oftere og oftere om opplevelser forbundet med Nær-Døden Opplevelser. Mange som opplever det hevder de får et nytt syn på livet etter en slik opplevelse og at mange velger å ikke snakke om det i ettertid.

Gåten Pam Reynolds
fs

Skriver dette nå.. så ikke ferdig ennå! :)

Pavor Norcurnus er en parasomni hvor den sovende tilsynelatende bråvåkner og kan enten:

• Sitte stille i sengen i en bestemt retning uten å bevege seg stort.
• Slå rundt seg og oppføre seg som at personen utsettes for en sterkt traumatisk situasjon.
• Personen kan skrike ut i sterke redselsskrik.
• Personen kan reise seg.
• Personen kan forsøke å flykte.
• Svetting.
• Økt hjertefrekvens.
• En blanding av de overstående.

Vedkommende vil ikke reagere om han eller hun blir snakket til og heller ikke reagere på annen stimuli.

Parasomni er en gruppe alvorlige søvnforstyrrelser som oppstår i bestemte deler av søvnsyklusen. Gruppen omhandler flere alvorlige søvnforstyrrelser og lidelser som innebærer aktivering av det autonome nervesystemet (at personen kan bevege seg) så som somnabulisme (søvngjengeri) og bruksisme (gissing med tenner).

Anfallet varer mellom 5 til 30 minutter i alvorlige tilfeller og vedkommende vil da sovne igjen. Vedkommende vil i de fleste tilfeller ikke huske opplevelsen når han/hun våkner.

Anfallene oppstår på tilnærmet samme tidspunkt dersom de er gjenntagende.

Fenomenet omtales ofte som natteskrekk, natteterror og feilaktig som søvnangst. Fenomenet må ikke forveksles med mareritt.


Forekomst
Fenomenet forekommer i alle aldre men er mest vanlig hos barn. Det antass at rundt 15% av alle barn mellom spedbarnsalder og ca 12 år opplever natteterror enten èn eller flere ganger.

Hos voksne oppstår fenomenet gjerne i 20 - 30 årene, da gjerne kronisk.

Lidelsen avtar normalt med tiden og vil under normale omstendiger ikke påvirke livsstandard eller søvnkvalitet i nevneverdig grad.

Pavor Nocturnus er antatt å oppstå oftere om:

• vedkommende er overtrøtt.
• vedkommende lider av narkolepsi.
• vedkommende lider av forstoppelse.
• vedkommende lider av sterkt stress.
• vedkommende er syk og/eller har feber.

Fenomenet oppstår som oftest under den første tredjedelen av søvnperioden (rundt klokken et-to om natten).

AmnesiI de fleste tilfeller oppstår fullt eller delvis anterograd amnesi og vedkommende vil ikke huske eller ha inntrykk forbundet med det som skjedde når vedkommende våknet.


Hvordan forholde seg under anfall

• forsøke å kjempe seg løs og/eller angripe.
• våkne og fortsette å kjempe i ren redsel.
• huske opplevelsen i ettertid og ofte skape alvorlig redsel rundt det som hendte.

Vedkommende vil ha problemer med å forklare hva som har hendt etter å ha våknet. Konfronter ikke vedkommende med opplevelsen mer en nødvendig. Dette kan føre til frykt for å sove.


Hva kan gjøres for å unngå anfall

• Få en fast soverytme hvor vedkommende ikke er overtrøtt.
• Unngå faktorer som nedsetter evnen til effektiv innsovning (lys av, støy i form av lyd etc.)
• Vekk vedkommende ca 20 minutter før vedkommende normalt har et anfall og la vedkommende sovne etter ca 20 minutter.
• Medisinering i kan skje i alvorlige tilfeller men er ikke anbefalt til behandling. Spessielt hos barn er Pavor nocturnus en lidelse som normalt avtar med tiden, oppfølgelse og omsorg er spessielt i slike tilfeller ofte eneste behandlinge som er nødvendig.

Har du noen gang under innsovning bråvåknet med et sterkt nykk som om at du skulle skvettet? Mange og ofte opplever gjerne en følelse av å falle utfor et stup og drar ofte paralleller med å oppleve det hele som et kort mareritt. Dette fenomenet beskrives innenfor nevrologien som Hypniske myoklonier (innsovende rykninger i muskelgrupper) eller ofte omtalt som Hypnagogiske myoklonier da dette gjerne beskriver fenomenet mer isolert, på engelsk "Hypnagogic myoclonic twitch" ofte forkortet til "Hypnic Jerk".

Myoclonia/myokloni beskriver en gruppe korte spasmelignende rykninger i isolerte muskelgrupper, eksmpelvis hikke og kan nærmere beskrives som myokymi for ufarlige kortvarige rykninger i avgrensede muskelgrupper (så som leamus).

Fenomenet er antatt å ha nære forbindelser med søvnparalyse (da forhåndsvis hypnagogisk søvnparalyse) grunnet opplevelsestidspunktet og at risikogruppen for økt hyppighet for å oppleve hypniske myoklonier er så nærliggende som hypnagogisk søvnparalyse. Mangel på fast døgnrytme, mangel på søvn, stress, epilepsi, ukomfortabel sovestilling og større inntak av koffein eller alkohol, og da især i en slik grad at de bidrar til å moderere naturlig søvndøshet.

Tilhørlighet til søvnparalyse
Det spekuleres i om hypniske myoklonier oppstår på samme måte som en bevist søvnparalyse, med unntak i at kroppen (i motsetning til bevist søvnparalyse) blir deparalysert på lik linje med plutselig bråvåkning under innsovning.

Hypoteser og teori
Det foreligger flere hypoteser om hvordan og/eller hvorfor fenomenet oppstår, hypoteser, fordi at det foreligger for liten viten eller kjente vitenskapelige holdepunkter for at de bør omtales som teorier. De sterkeste hypotesene omhandler:

1. Hallusinogene påvirkninger som på lik linje med et mareritt vil kunne føre til en brå oppvåkning (deriblant er det sterkt hallusinogenet tryptraminet N-dimethyltraptamin (ofte forkortet til DMT) som ofte danner grunnlag for diskusjon innenfor mange fenomener når det kommer til søvnfenomener. DMT fremkommer naturlig i metabolismen under søvn.

2. Fenomenet oppstår før iverksettelse av REM stadiet. Selv om REM stadiet er det av stadiet av søvnsyklusen som er best kjent for livlige og virkelighetsnære drømmer, så forekommer også drømmer utenom REM stadiet.

3. Nevrologisk monitorering som misstolker den iverksettende søvnparalysen som et fall og at hjernen "slår alarm" for å instinktivt reagere på den farlige situasjonen.

4. Nevrologisk monitorering som på lik linje med overstående reagerer på den moderert respirasjon og kardiologiske variabler (så som endret pustefrekvens og hjerterytme).

Stimuli under drømming
Man vet med sikkerhet at begrenset ekstern eller kroppslig stimuli integreres eller tilpasses drømmebildet. Eksempelvis vil lyder hos den drømmende personen ofte danne "naturlige" elementer i drømmen, eksempelvis vil også vital påvirkning så som begrenset kvelingsfølelse kunne gi en kvelingsopplevelse i drømmen. På lik linje vil hjernen kunne simulere eller i verste fall vekke personen ved alvorlige "feil" med søvnprosedyren.

Det å endre respirasjon er den raskeste kjente måten å komme seg ut av en søvnparalyse. Den paralyserte kroppen forventer kroppslige bevegelser og vil derfor i liten grad påvirkes av dette. Derimot blå endret respirasjon er uventet og vil bli oppfattet som en farlig situasjon som da vil oppheve søvnparalysen og om personen hadde drømt vekket vedkommende. 

Hyppighet 
Fenomenet kan oppleves som ubehagelig og forekomme sterkt individuelt i hyppighet; selv om noen opplever det en sjelden gang iblant, så er det også mange som tidvis opplever fenomenet flere ganger i uken, gjerne hver natt og i verste fall flere ganger i døgnet. Hyppighet reguleres ofte av elementer beskrevet som risikogruppe tidligere i artikkelen.

Hvordan unngå fenomenet 
For å motvirke fenomenet gjelder det altså i hovedsak om å unngå risikofaktorene:

• Få en fast døgnrytme med tilstrekkelig søvn sammenhengende (8 timer optimalt).
• Unngå stress og negative tanker før du legger deg.
• Ligg komfortabelt og i vannrette liggestillinger.
• Unngå å drikke koffein eller alkoholholdige drikker 5 timer før snittlig innsovningstidspunkt.
• Unngå smådupper midt på dagen. 

I ekstreme tilfeller blir det benyttet beroligende medisiner, det har også blitt benyttet antidepressiva men da i hovedsak ved utviklet søvnfobi. Medisinering bør imidlertid unngås så langt det er mulig. Det er forøvrig vanligere med medisinering utenfor Norge.

Er det farlig?
Det foreligger ingen indikasjoner for at Hypniske myoklonier er farlige, og det er derfor ingen grunn til å frykte opplevelsen.

Det å oppleve en søvnparalyse oppleves og oppfattes høyst forskjellig fra person til person, men det er noen typiske forskjeller som ofte retter seg direkte med religion eller trossamfunn forøvrig.

Eksempelvis utførte jeg en større spørreundersøkelse i 2010 som inkluderte 50 personer som opplevde søvnparalyse som en kronisk lidelse. Med kronisk lidelse menes at samtlige hadde opplevd minst 5 søvnparalyser innenfor en relativt kort tidsramme på et år. Felles for de alle var at svært få av de viste hva søvnparalyse er, og ingen hadde kunnskap om opplevelsebildet med unntak av den objektive og den enkeltes oppfattelse hvordan det oppleves.

Fellestrekk ved de fleste er at det ble opplevd som truende, og de fleste opplevde en frykt for å skulle dø, men begge disse variablene så ut til å avta i styrke når de hadde opplevd søvnparalysen flere ganger. Hvordan søvnparalysen oppstår eller har vist seg har en stor påvirkning på denne utviklingen. Eksempelvis vil personer som opplever stadige sterke hallusinogene og dramatiske søvnparalyser ikke nødvendigvis trenge å avta i noen grad, men i verste fall at opplevelsen blir sterkere fra gang til gang.

Vi mennesker er slik av natur at vi ofte har et behov for å finne en logisk (eller ikke logisk) forklaring opplevelser som vi ikke direkte kan forklare. Dette gjør oss kreative, og gjør at vi ofte benytter det svaret som virker mest dekkende for det vi opplever.

Dette betyr at mange ofte opplever søvnparalysen som at de skal dø, andre reagerer med at de er overbevist om å ha blitt lamme, sterkt kristne personer føler ofte de blir presset ned i sengen av djevelen og roper på hjelp fra gud, andre religiøse kan reagere tilsvarende.

Det å oppleve en søvnparalyse oppleves ofte som noe spirituelt, og man vil ofte tolke og respondere til situasjonen deretter. Vi mennesker vil ofte vektlegge spirituelle verdier i situasjoner hvor vi føler oss sterkt truet og eller når vi føler vi utsettes for noe vi føler oss sjanseløse ovenfor så som ved tragiske ulykker eller situasjoner forbundet med akutt frykt.

Har du noen gang opplevd det å våkne uten å være i stand til å bevege på deg? Selv om du kan se deg rundt så er det nytteløst å forsøke å røre seg, i et forsøk på å rope på hjelp oppdager du også at du ikke er i stand til å få frem en eneste lyd, du er livredd for at nå skal du dø og det går et par minutter før du kjenner en følelse av å sakte kjenne kroppen "falle" på plass, fra hode og ned til tærene før du kan røre deg som vanlig og oppdager at du fortsatt lever og kan røre deg igjen? - Da er du ikke alene! Faktisk så vil nesten alle på et eller annet tidspunkt i livet oppleve èn eller flere søvnparlayser.

Selv om overstående eksempler godt forklarer en enkel søvnparalyse, så finnes det mange elementer som kan bidra til svært virkelighetsnære eller traumatiske opplevelser.

Intensitet
Intensiteten varierer fra lett søvnparalyse, som i hovedsak består av opplevelsebildet i starten av denne artikkelen. Det er imidlertid mange typiske opplevelses-bilder som ser ut til å være gjengangere når det kommer til søvnparalyse. Dette består i verste fall av sterke visuelle og audiovisuelle hallusinasjoner, fornemmelse av berørning og ofte dramatiske opplevelsesilder som oppleves svært traumatiske.

Varighet
En søvnparalyse kan vare alt fra et par sekunder, til flere minutter. Ca 3 minutter er ganske vanlig. Dette avhenger av:

• Hvordan hjernen stimuleres til å oppheve paralysen eller ikke.
• I hvilket stadie av søvnparalysen man "våkner". 

Old hag
En av de hyppigste elementene som oppleves er følelsen av å bli presset ned i sengen, i andre tilfeller kan denne opplevelsen understøttes med visuelle hallusinasjoner av å se en skapning sitte på brystet eller magen. Dette omtales ofte som "Old-Hag syndrome".

Hag (eller old hag) er det mest omtalte kjente elementet i søvnparalysen. Begrepet ”hag” fremkommer som en forkortelse fra det gammelengelske ordet ”hægtasse” som betyr heks. Begrepet er ofte benyttet innen folklore og kjente litterære utgivelser så som i Hansel and Gretel (Hans og grete). Opplevelsen i seg selv omtales ofte som “Old-Hag Syndrome” og definerer opplevelsen av å oppleve at “noe” sitter på brystet, enten understøttet av visuelle figurer eller ikke.
 

Heny Fusel - The Nightmare

Typiske emosjonelle, visuelle eller audiovisuelle elementer
Et skremmende, men viktig element med søvnparalyser er de sterke likhetstrekkene og ikke minst gjengangerne av oppleveleses-elementer som virker å være universale.

Meget vanlige elementer (SP I)

• En følelse av å bli presset ned i sengen.
• Føler at kroppen vibrerer.
• En følelse av å skulle dø. 
• Hører lyder (vibrerende, mekaniske eller andre uvanlige lyder). 
• Føler at man skal dette ut av sengen.
• Ser ingen skapninger eller visuelle elementer.
• En følelse av bli utsatt for en truende handling.
• Føler at noe sitter på brystet/magen. 

Vanlige elementer (SP II)

• Ser en skapning som sitter på brystet/magen.
• Hører en brølende lyd.
• Hører klare stemmer som snakker.
• Ser andre skapninger i rommet.
• En følelse av at synet forflytter/beveger seg uten at man flytter på seg. 

Skjelne elementer (SP III)  

• Ser seg selv ligge i sengen fra en annen vinkel (eksempelvis taket).
• Ser et skarpt lys.
• Ser en ring av lys rundt seg.

Listen viser resultatet av en spørreundersøkelse utført i 2010 hvor 50 personer underlagt sterke krav til pålitelighet, manglende kunnskap om søvnparalyse og gjentatte faste lidelser var et hovedkrav. Alle listede punkter er minimum listet av tre personer samt utdypet i fritekst for å forsikre at ikke missforståelser kommer med samt for å forsikre pålitelige besvarelser. 

Som man kan se er det mange "utrolige" elementer og det foreligger nære paralleller til OBE (Out of Body experience). Det er i hovedsak elementene innenfor elementnivå 2 og 3 som på mange måter er svakest forklart innenfor vitenskapen, og som fra mange hold gjør det hele til en paranormal opplevelse til tross for at de grunnleggende elementene er anerkjent på medisinsk nivå. 

Hyppighet
Hyppigheten (hvor ofte den oppstår) er sterkt varierende, for de aller fleste kan man oppleve èn eller flere søvnparalyser med flere års mellomrom. I verste fall oppleves søvnparalysen ofte, i ekstreme tilfeller flere ganger pr natt, flere ganger i uken også videre. Felles for mange av de er at det fremkommer i spesielle perioder av livet, ved en spesiell aktivitet etc.

Risikogruppe
Risikogruppen (de som med forhøyet sannsynlighet kan leve med økt hyppighet) er:

• Personer som lever med mye stress.
• Personer som har vanskelig for å slappe av eller sovne.
• Personer som mangler fast døgnrytme med anbefalt søvnmengde (minst 8 timer sammenhengende).
• Personer som inntar koffein eller alkoholholdige drikker kort tid før søvn.
• Personer som lider av narkolepsi, nedsatt energi eller sovesyke.
• Personer som ligger ubehagelig.
• Personer som tar små-dupper på dagtid eller sover korte perioder av gangen.  

Hensikt
Da kan man jo nå spørre seg selv, hva skyldes søvnparalyse? Hva er egentlig hensikten med den?

For å forstå dette i detalj så er det viktig å forstå hvordan søvnen påvirker kroppen, og især det søvnstadiet som kalles REM (Rapid Eye Movement) vil være av stor interesse. Det er i dette stadiet hvor drømmer fremkommer som mest virkelige, hjerneaktiviteten er rask og aktivt og på mange måter kan vi si at vi er "søvnvåkne". På dette stadiet oppleves som nevnt drømmene som mest intense og virkelige. Nå jobber mye av vår delvise bevissthet med aktivt med å følge drømmen, det eneste som forhindrer oss i å oppleve drømmen i nær virkelighet er mangelen på fullverdig logisk forståelse, dette fører til at vi på mange måter finner det meste vi opplever i drømmene som logisk forståelig, til tross for at det virker helt vann-vid når vi tenker over det etter å ha våknet.

Når denne logiske forståelsen igangsettes under en drøm blir denne drømmen en bevist drøm (Lucid Dreaming).

Grunnen til at dette er så relevant, er grunnet at det er viktig å forstå kroppens nære tilhørighet med det sovende og det drømmende mennesket. Når kroppen entrer REM søvnstadiet så blir kroppen paralysert (derfra søvnparalyse). Hensikten med dette er som en forsvarsmekanisme å forhindre den sovende kroppen til å respondere til bevegelser under drømming. Dersom kroppen ikke hadde vært paralysert under søvnens primære stadie, så ville man kunne skadet seg selv, andre eller gjenstander som følge av motoriske bevegelser.

Mekanikk
Hvorfor man plutselig blir mentalt våken samtidig som at kroppen fortsatt er paralysert er usikkert og det foreligger ingen gode vitenskapelige forklaringer utenom mulige teorier. Det man imidlertid vet, er at det finnes to forskjellige entringspunkter, den ene er den som på forsknings nivå omtales som hypnagogisk søvnparalyse også som indusert søvnparalyse som oppstår før REM stadiet er iverksatt.

Den andre formen for søvnparalyse oppstår i motsatt fall (ved utgangen av REM stadiet) og kalles en hypnapompisk søvnparalyse.

Hva er hensikten med indusert søvnparalyse? 
Indusert søvnparalyse kan skyldes enten frivillig eller ufrivillig aktivering, i begge tilfeller vil man havne i en søvnparalyse enten uten brutt bevissthet, eller enkelte ganger (ved ufrivillig indusert søvnparalyse) våkne rett etter at man sovnet enten rett før eller under paralyseringen av kroppen.

Frivillig søvnparalyse vil for mange høres totalt meningsløst ut, men mange benytter søvnparalyser som "exit methods" for å oppnå andre fenomener. Man benytter da spesielle teknikker for å iverksette paralyse til tross for at man er/forblir bevist over hva som skjer. 

Risiko
Hverken hypnagogisk eller hypnapompisk søvnparalyse er vitenskapelig kjent som farlige og det er ingen helsemessig grunn til å frykte en slik opplevelse, men det vil utvilsomt fremstå som skremmende for mange og det er viktig å forsøke å ta det med ro, pust dypt og rolig.

Utviklingsrisiko
Med fokus på langsiktig eksponering for søvnparalyser, især om opplevelsesbildet oppleves som tungt og hyppig er det for mange vanskelig eller tilnærmet umulig å unngå det som en traumatiske opplevelse. Dette kan bidra til utvikling av søvnangst (frykt for å sove) noe som igjen kan bidra til økt risikofaktor innenfor flere felter:

• Frykt for å sovne fører til spenninger og urolighet før og under optimal søvnperiode.
• Nedsatt søvnperiode som følge av at det tar tid før vedkommende sovner.
• Avbrutt søvn som i stor grad kan bidra til flere søvnparalyser i løpet av søvnperioden. 
• Nedsatt livskvalitet og sterk risiko for stress ellers på døgnet. 
• Overstående kan føre til behov for ekstra søvn på dagtid.  

Parallelt eller uavhengig av overstående kan andre fobier eller angstreaksjoner så som dødsangst utvikles, hvilket i sin omgang igjen vil kunne forværre situasjonen tilsvarende eller forsterke hverandre.

Utviklede fobier eller angstreaksjoner vil altså være sterkt forsterkende som risikoelementer. 

Hvordan reagere på en søvnparalyse
Den viktigste faktoren er udiskutabelt det å vite hva en søvnparalyse er, hva man kan forvente og ikke minst det å vite at søvnparalyse ikke er farlig. Selv om det kan være vanskelig, så er det aller viktigste å ta det med ro, pust dypt og meget rolig.

Det å puste dypt og rolig er en "snarvei" ut av søvnparalysen, kort og godt på grunn av at hjernen overvåker de kroppslige og vitale forutsetningene for at en søvnparalyse kan være tilstede.

Søvnparalysen er der som tidligere nevnt for å unngå at motoriske signaler fra den drømmende personen skal utføres i gjeldende muskelgrupper. Dette fører til at søvnparalysen i liten grad vil la seg påvirke av forsøk på motorisk bevegelse (slik som å forsøke å "rive" seg løs fra paralysen).

Derimot forventer hjernen at respirasjonen skal kontrolleres av hjernen selv, og dersom disse variablene endres så vil søvnparalysen bli brutt vesentlig raskere som følger av et av hjernens selvforsvarsmekanismer.

Forsøk dersom du klarer det, å "nyte" fenomenet, forsøk å være positiv og lær å ikke frykte det, slik blir det ikke bare lettere å leve med det, men det gjør fenomenet til noe interessant.

Basert på hyppighet, intensitet og grad av innlevelse så er det svært individuelt hvor "lett" denne oppskriften er å følge, men mange opplever det som lettere å slappe av etter å ha oplevd det et par ganger, når de har fått "bevist" at det ikke er annet en ubehagelig, og ikke farlig.

Dersom du føler søvnparalysen medfører større plager og at du er overbevist over at du ikke klarer å snu opplevelsen til noe positivt, forsøk å følge understående liste. Dersom det mot all formodning ikke skulle ha noen effekt eller bli for ubehagelig, oppsøk lege for konsultasjon.

Søvnparalyse er hverken flaut, spesielt eller ukjent.

Hvordan unngå søvnparalyser
Kort fortalt handler det om å unngå søvnparalyser om å unngå rissikofaktorer som beskrevet tidligere.

• Unngå stress i hverdagen og især på kveldstid. Ta deg tid til å roe ned, unngå negative tanker utover kvelden.
• Få tilstrekkelig med søvn, sov minst 8 timer sammenhengende. Forsøk å sove ved tilnærmet samme tidspunkt hver kveld.
• Unngå å drikke koffeinholdige eller alkoholholdige drikke en periode før leggetid. Optimalt 5 timer før leggetid.
• Sørg for å ligge behagelig.
• Unngå smådupper på dagtid.
• Unngå å ligge eller sitte lenge stille samtidig som at man tenker (unngår å sovne når man ikke beveger seg). 
• I høyst alvorlige tilfeller kan medisinering benyttes selv om det bør unngås så langt det lar seg gjøre. Beroliggende medisiner kan benyttes til innsovning, eventuelt kan antidepressiva benyttes men i hovedsak ved utviklet alvorlig søvnfobi. Det er ikke vanlig å benytte slik medisinering i Norge.